Hjem Om Katrine Hvor er Katrine?

På eventyr

Uggs, Bowling og NY Liberty

I morgen klokken 08.30 starter skolen, og litt panisk fylte vi dagen med fantastiske ting. Trening klokka 8, hjernehinnebetennelsevaksine klokka 9, vandring/shopping i byen fra 12-7 og til slutt semifinalen i WNBA, basket for damer, klokka 8.

Først må jeg bare si at det treningsstudioet får meg til å ville gå dit hver dag. Flunkende nytt, gratis og på campus. Neste punkt, den vaksinen gjorde veldig lite vondt til å være en 100-dollars-vaksine. Er litt støl, men det kommer forhåpentligvis også litt fra treningen og kanskje litt fra punkt tre og fire.

I dag kjøpte jeg Uggs. Knallrosa Uggs. Er ikke så dramatisk egentlig, har tenkt på dem lenge, så jeg gjorde meg selv og alle andre en tjeneste, for nå kan jeg slutte å jabbe om dem. Det ble ikke så veldig mye mer enn det, men det var nok, selvutnevnt funksjonshemmet som jeg er.

Det fjerde punktet var absolutt høydepunktet for dagen. Jeg som hele tiden har trodd at skiskjøyting er en spennende sport å følge med på , fikk en real bakoversveis da jeg kom inn på Madison Square Garden for å se New York Liberty mot Indiana Fever. Det var sjukt kult at "vi" vant, men ADHA-duden som fløy rundt på banen i pausene (det er mange av dem, derrav den høye underholdningsfaktoren), cheerleaderne og unger som konkurrerte om å ha den beste "can I hear some noise"-stemme, gjorde virkelig opplevelsen til noe unikt. Nærmeste jeg kommer en sammenlikning er Bowling og håndballkamper i Drammenshallen når DHK spiller.

Sjukt kult.

madisonsquaregarden

Photo by Kev Gilmour

Sist oppdatert (torsdag 02. september 2010 16:17)

 

Den store charterdagen

It's like når du bor i ammerika, og skal på tur til kysten, så regner du ikke med at det er Chartertur du skal på. Men det var vi altså på i dag. Til Jersey Shore. I 38 varme. Nå kommer snart Hurricane Earl og tar oss, så får håpe vi kan nyte en siste dag i sola i morgen. Nesa mi hakke falt av helt ennå, skal gi den en dag til.

Det var jo litt gøy å endelig kunne dra på en strand, noe som ellers har vært sjukt fjernt i sommer. Ellers var Asbury Park varmt og sandete. Og litt dramatisk på slutten, for i det vi gikk tilbake til charterbussen, så kom en falanks av hele byens syke- og ambulansbiler. Noen hadde visst blitt bort i vannet.

Det var røde flagg over alt, så når noen kom litt for langt ut, så blåste de ikke-så-kjekke life guardsene i fløytene sine. Eller det var én da, som var litt mer typisk, sånn som man ser på tv, men er ikke særlig mye å snakke om han for. Ingen av oss turte å gå bort for å spørre om verken bilde, eller mer utdypende om reglene på stranda.

Har hatt god tid til å lese i Torgrim Eggens Manhatten disse dagene, for de har vært særdeles late. Jeg maser no helt sjukt om den boka, men den er helt rå, ikke for å snakke om midt i blinken for meg. Etter bare en tur til byen skjønner jeg hvor og hva han mener. Jeg har fått lese om språket, humoren, rasetemaet og masse historier, hans egne og noen mer historiske.

Ellers så skal jeg ta vaksine mot hjernehinnebetennelse i morgen, men rekker å trene litt før det. På Rec center har de forresten Zumba og masse rart. Og i den blodprisen det er å gå her, så får vi det selvfølgelig gratis. Like

Asbury_Park

Bildet har jeg fått av Fransisco, som jobber på International Service Office, og som var med til Asbury Park i dag.

 

OBS. Fremover kan du ikke regne med annet enn Montclair-relaterte innlegg fremover..

Nå skammer jeg meg veldig. Her er jeg 20 min unna verdens hovedstad og alt jeg gjør er å surre frem og tilbake til Target og Ikea. Greit, vi kom til tom leilighet, det er den ikke nå lenger, hehe, men dagene siden vi kom, har vært et enormt pengesluk.

Nå skal jeg ikke klage. For når denne air-condition-forkjølelsen går over, som er i morgen tidlig, så bærer det rett til byen. Byen er om noen lurer famous as a place of movie scenes. Noise is always loud. There are sirenes all around. And the streets are mean. If I could make it here. I could make it anywhere. That’s what they say. New York.

Jeg skrev for litt siden at det begynte å gå opp for meg, men der jugde jeg gitt. Ennå er det superfjernt og jeg ror ikke jeg skjønner det før jeg står på Times Square. La oss håpe det er i morgen. I mellomtiden skal jeg vise høydepunktet så langt. Kjøttbullær på Ikea og selvfølgelig isen. Amerikanerne synes det var dødsfestlig at vi fant frem dit med en gang, selv hadde mange aldri vært der, selv om de hadde bodd i Montclair hele livet.

(Venter på bilder fra vakre Ann, hun har ikke blogg, så legger heller ved Ingvild sin som også kan fortelle om hva som skjer her i ammerika.)

Sist oppdatert (torsdag 26. august 2010 01:26)

 

Nå begynner det å gå opp for meg

Flickr // by Francisco Diez

Så i dag er det to måneder til jeg drar. I dag er det to måneder til jeg står ca her og skal prøve å finne en buss til en by litt utenfor som heter Montclair. Om to måneder i dag må alt være pakket ferdig; en skulle tro det ikke var noe problem siden jeg startet for 4 måneder siden, men det er et stort prosjekt. Flyet mitt letter fra Gardermoen om to måneder i dag, og en av de månedene skal jeg kaste bort på jobb. Virkelig verdifull tid som går tapt, men det er en uunngåelig nødvendighet når jeg skal bo 20 min unna dette i et år.

Sist oppdatert (tirsdag 22. juni 2010 00:54)